Syk! igjen

Etter en helg med mye alkohol, kjente jeg at jeg ble sakte men sikkert syk på søndag. Lå hele natten å frøys, svettet og følte meg jævlig. Er sykemeldt ut uka.
Er fremdeles ikke i form. Ligger på sofaen med fire tepper som jeg tar av og på meg. Kroppen klarer ikke å bestemme seg om jeg er varm eller kald. Halsen min er hvit og veldig vond. Legen snakket om streptokokker, og en mulighet for kyssesyken (hjelp)!. Magesmerter har jeg også, men det er ikke noe nytt.. Vil bli frisk, komme meg på jobb. Dette er visst smittsomt da, siden xen min som jeg var med sist uke, ble dårlig en-to dager før meg. Så takk for den =P

Singel

Jaja, når har jeg vært singel i 13dager, og dagene er tunge. Vanskelig å skrive, eller si at jeg er singel. Kjenner at den "gamle" Kristin kommer tilbake, med tunge tanker, latskap og kjedsomhet.
Var ute i helga, men var så depremert at det ikke gikk så bra. Ellers har jeg sittet hjemme. Mangel på penger, og de fleste vennenne mine er på ferie. Oh joy!

Going down

Har lenge hatt en HERLIG opptur, på grunn av at livet mitt rett og slett har vært bra. Uheldigvis har det skjedd noe som har brutt meg ned så pass mye, at.. Vel, livet er vanskelig igjen. Prøver å få ordnet det da, så får se.. Finner det ut på lørdag.
ellers har jeg jobbet, sliten i dag. Såvnet fort når jeg la meg etter jobb. Satser på å få kommet meg ut i morgen. Prøve å kose meg litt.
Håper dere har hatt en bedre uke enn meg.

Operasjon i munnen

Har vært ganske roligt her i det siste. Vidar jobber mye, jeg jobber litt, og har ellers sittet mye hjemme. På mandag var jeg hos tannlegen for å operere inn en skrue, i beinet vi har i munnen.. Fikk bedøvelse i ganen, og i leppen, og heldigvis virket det godt. Bedøvelsen i ganen var helt forferdelig! Jeg fikk et pledd over meg, over ansiktet osv, og det eneste tannlegene så var munnen min. Jeg kjente veldig lite, noe jeg er glad for. De begynte med bedøvelsen, stakk mange ganger. Deretter laget de et snitt i tannkjøttet mitt, der skruen skulle inn. De borret mye, regner med de laget hull i beinet til skruen... og tilslutt skrudde den på plass. Jeg ville ikke at skruen skulle vise, så ba de om å sy over, så nå har jeg noen sting som irriterer meg. Er litt ømt fremdeles. Var ekstremt vont de første to dagene, og gruer meg til at folk får se det på jobb i morgen. Sliter litt med å spise, pusse tenner osv, men heldigvis går det over. Om to uker fjerner de stingene. gleder meg så ekstremt til dette er ferdig!!!

Ellers, så har det som sagt vært kjedelige dager. Flo-jo (den eldste hunden vårs) har blitt verre i formen. Hun vil ikke gå tur, sliter med å reise seg... så tror tiden nermer seg for å gå til dyrelegen.. 14år gammel hund.. Hun har klart seg fint lenge, men med kreftsvulstene så må vi nesten begynne å gjøre oss klar..
I går hadde jeg og vidar vært sammen i 7mnd! høhø, jeg synes jo det er veldig imponerende, i og med at ingen har holdt ut med meg mer enn.. 5? Koser meg litt for meg selv med tanken på et 7mnd langt forhold. :)
Beklager lite blogging, litt lite å skrive om for tiden.. =P

helga som var, pluss litt til

I helga var jeg hos en ny bekjent sin hytte på Åmøy. Flott hytte:)
Begynte stille og rolig med grilling. Malin (venninna mi som jeg var med) skrøyt mye over drinkene sine, så hun skulle blande litt forskjellige drinker. Gikk greit i begynnelsen, og følte meg aldri spesielt full. Endte egentlig med at jeg sluknet på sofaen, siden han ene som var der var trøtt, han andre dritas, og de to andre var på tur. Klokka 12 lå jeg på sofaen i halvsøvne. Pga angsten min, fikk jeg ikke såve før det hadde gått et par timer. Klokka 4 våknet jeg plutselig, og følte meg dritdårlig. Sprang ut ca 5-6ganger å spydde som en gris.såvnet vel igjen i halv 6tiden, og våknet i 11tiden. Da kom jeg på at det fantes såverom, så kom meg opp. Såv to timer, og så var jeg tilbake på sofaen med de andre. Formen var fin igjen da. spiste frokost, og på kvelden var vi på vei hjem igjen. Slik var min helg!


Frøys litt på Åmøy :P


Etter helgen, har jeg vært med min kjære. Slappet av forran fjernsynet, spist god mat. Har vært sammen med han i 6mnd på lørdag, høhø!
I morgen er det ut, på lørdag er det bursdag og så ut :)
Neste uke er det flo og fjærde (usikker på stavemåte) med familien og Vidar. Gleder meg massse!

De små tingene

De små tingene gjør det lettere å leve. Jeg har vært sengeliggende(sofaliggende) snart en uke nå. Depresjonen prøver å ta tak i meg igjen. For 10minutter siden, reiste jeg meg og klarte å gå litt med flat fot. Deiligt var det. Har måtte gått på tåballene siden det skjedde, så dette var herlig!
Jeg sitter nå her, midt på natta og tenker. Tårene presser litt på, når jeg tenker på min søte katt som døde i dag. hvordan skal jeg trøste meg selv? Det er de standard tingene, som at hun har det bedre nå. Vel, hun har nok det. Vi har alle ting vi angrer på, når det gjelder venner, dyr, familie. Jeg vil ikke fokusere på dette. Jeg var og er glad i Phoebe, og selv om den siste kontakten jeg hadde med henne, gikk i fresing, vet jeg at hun var glad i meg, og jeg i henne. Det er alltid trist når noen forsvinner fra oss. Jeg ser på mine dyr som mine barn, venner.. Det er ikke bare et dyr. Jeg har grått i dag, og jeg kommer sikkert til å gjøre det i morgen også, men jeg har låv. Min flotte puse. Jeg fikk en ny kjærlighet for henne, når hun bodde hos kjæresten min en periode. Hun lekte, malte, og ble en helt ny katt. Denne kjærligheten forsvinner ikke fra meg så fort, selv om katten kunne irritere meg til tider.
Hun har det bra der hun er, og jeg gleder meg til å se henne igjen, om mange, mange, maaange år.
Hvil i fred Phoebe

Hvil i fred, Phoebe

I dag på operasjonsbordet, døde den ene katten vår, Phoebe. Hun såvnet stille inn, etter at de hadde prøvd å ordne hoften hennes, noe som ikke gikk, og hun måtte leve med denne skaden hvis hun ikke ble avlivet..
Jeg og mamma sitter nå her i sofaen, stille.. Er veldig trist...



ødelagt fot!

Jeg hadde gledet meg til å endelig begynne på medisinkurset. Å dele ut medisiner, er noe jeg har hatt lyst til lenge. Ofte kommer beboere til meg, og de vil gjerne ha tablettene sine. Jeg må jo selvfølgelig si nei, noe som jeg er litt lei av. Første dag på medisinkurset var over. Lærte litt, og gledet meg til dag nr 2. Uheldigvis, skulle denne dagen bli JÆVLIG.
Jeg våknet av meg selv og følte jeg hadde såvet lenge. Tok opp telefonen for å sjekke klokka. den var av. Jeg skyntet meg inn i stuen til laderen, for å få på telefonen. Klokken var halv 9. Jeg skulle være på kurset klokka 8. Jeg fortet meg alt jeg kunne, rakk ikke å gå i dusjen... Fortet meg til toget, og deretter bussen til bjergsted. Klokken var ca kvart på 10. Jeg ville komme meg der så fort som mulig, og tenkte å ta en snarvei. Jeg gikk den lille turen, og kom til en kant, som jeg måtte ned. En kant på ca 2 meter - 2,5meter. Jeg mannet meg selv opp , og bestemte meg for å hoppe ned. Satt meg fint på kanten, og prøvde å skli ned. Dette gikk ikke så bra. Jeg husker jeg lå på alle fire, å så rundt meg. Så noen dette? Smertene kom. Tårene kom. en forvirret gutt så meg, og kom gående bort. "går det bra?" ..."NEI" sa jeg høyt. Han ville hjelpe meg opp, men jeg klarte ikke bevege meg. skulderen var blodig, kneet var blodig. Til slutt kom jeg meg opp, og han hjalp meg inn på kurset. Tårene rant og rant. Jeg satt meg inne på kursrommet, helt bakerst med hetta på. Etter et kvarter, som føltes som flere timer, var det pause. Kurslederen kom og spurte om jeg var kristin. "ja det er meg. JEG TRENGER HJELP!!" Vi ringte legevakta litt etterpå, og kurslederen pluss kokken, hjalp meg ut der tanten min skulle hente meg.
Enkelt og greit: foten var ikke brukket, men veeeldig håven. Klarer ikke gå på foten, og smertene er forferdelige. Sånn ser den ut:




Min vei oppover

Humøret går opp og ned, slik som det gjør hos alle. Heldigvis har det vært mer opp enn ned nå i det siste. Jeg er klar til å begynne å leve livet mitt, klar til å komme meg ut, oppleve ting.
I dag har det vært en rolig dag. Har bare sittet inne. Følte et behov for det i dag. I morgen skal jeg til min kjære. Han skal lage mat, og vi skal kose oss :)
Jeg ser mer positivt på livet. Noe av dette, er pga jeg var hos healer. Noe er meg selv :) Jeg er klar.
Livet mitt skal begynne. Ikke la livet bare gå forbi...
Depresjonen er der, og jeg er klar over at noen dager kan virke håpløse, men jeg tar en dag om gangen.
Jeg skal tilgi meg selv.

Tror ikke Vidar hadde vært glad for å være med så :P haha

Smil! en liten oppdatering

Jeg smiler. Jeg er trøtt, men humøret mitt er bra. Hvorfor?
JO! fordi jeg har en flott kjæreste, gode venner, kjekk jobb, fremtidsplaner :)

Jeg opplevde noe fantastisk kjekt i dag. Jeg har alltid trodd på ånder, spøkelser, sjebne, healing osv... Lenge har jeg hatt lyst til å snakke med en healer. LENGE. Uheldigvis har jeg ikke giddet å gjort noe med det, før for noen dager siden. Jeg søkte litt på nettet, sjekket litt rundt, og fant ei jeg skulle til i dag. Så skjedde noe flott.
jeg gikk på jobb, og traff en dame, som jeg ikke har jobbet med før. Fant ut at hun er healer, og ikke tar så mye for healing og reading. Sjebnen! Jeg har nå time hos henne på torsdag klokken 13. Gleder meg masse, og klarer ikke slutte å glise! Dette er noe jeg har ventet lenge på. Noe jeg tror på, liker, er interresert i. YAY!

utenom det, er jeg fornøyd med den nye jobben min på bofelleskap. Veldig bra :)
Har snart vært sammen med Vidar i 5mnd. Det er faktisk lenge for meg... =P
jeg nyter livet, går litt for mye ut, men koser meg masse.
Planlegger å reise med en venninne, muligens til Egypt.

Hva mer?
Været er fint, Luna har det bra.
Depresjonen er der enda, men merker at jeg er mer lykkelig enn jeg har vært på lenge. Gleder meg til mer energi, mer livsnyting!
Kan prøve å oppdatere litt en gang i blandt, men merker at blogg ikke er så kjekt som det en gang var..

Les mer i arkivet » September 2012 » August 2012 » Juli 2012
hits