Hvil i fred, Buffy

I gr, litt etter at jeg kom hjem fra skolen, hrte jeg en skraping p dren fra badet. Jeg visste med en gang at det var en av kattene, s jeg skreik "SLUTT!". Etter et minutt, fortsatte dette igjen, s jeg gikk bort og slo i dren. Siden kattene mtte vre i den ene delen av leiligheten, prver jeg f dem til slutte klore p drene, slik at de ikke blir delagte. Jeg pnet dren, og p gulvet, l den ene katten min Buffy, p magen. Jeg merket da med en gang at noe var galt.
Jeg bar henne ut i stuen, for se om hun ville st p beina sine. Vanligvis gjorde hun motstand nr vi bar henne. Ikke denne dagen. Jeg satt henne ned, og da var det vanligt at hun sprang litt fort vekk fra meg. Dette gjorde hun heller ikke. Hun satt p rumpa og s helt tom ut i yene. Etter noen sekunder, begynte hun g. Jeg la da merke til at hun haltet, pluss at hun lente seg mer og mer ut til den ene siden. Hun la seg ned. Jeg gikk bort til henne klappet henne. Hun prvde mjaue, men det kom lite ut. Hun gikk bak sofaen, l der i noen sekunder, fr hun reiste seg igjen. Jeg merket at noe var alvorlig gale. Jeg ringte mamma. Hun tok ikke telefonen. Jeg ringte ssteren min og spurte om hun kunne komme bort hit, kjre meg til dyrlegen og betale, siden jeg ikke har et re p kortet. Mannen hennes hadde bilen, s det var ikke s lett. Jeg tok da Buffy i buret, og hun gjorde lite motstand. Jeg ringte Taxien og ba de komme hente meg, og at jeg hadde katt i bur. Ja, de skulle komme. Jeg var usikker p om katten enda levde, siden nr jeg sa navne hennes, reagerte hun ikke, men s p det samme stedet hele tiden. Jeg merket at hun pustet litt, men ikke mye.

Nr jeg da var oppe hos dyrlegen, var jeg fortvilet. Ingen mamma hadde jeg ftt tak i, og jeg visste ikke noenting om hva det kunne vre. Jeg fortalte hvordan formen hennes var, og de spurte meg litt faktasprsml, som jeg ble skuffet over at jeg ikke kunne svare skikkelig p. Jeg ble me inn nr de underskte henne. Hun l rolig p benken. De kunne se fort at hun var VEEELDIG dehydrert. De fant ogs fort ut at hun hadde store smerter i bukspyttjertelen. Hun hadde ogs noen klumper i magen. Jeg lurte p hva som kunne forrsake dette, og de sa det kunne vre kreft. Rett etterp, fikk hun smertestillende, og de tok henne med inn i et varmt rom. Endelig ringte mamma jeg, og jeg forklarte hva som hadde skjedd. Hun var uheldigvis langt vekke, men hun satt seg fort i bilen. Jeg ringte ssteren min, og besteveninnen min, mens jeg ventet p moren min. De p dyreklinikken, ville snakke med henne om hva de skulle gjre. Jeg ventet redd p at moren min skulle komme inn. Nr hun endelig kom, forklarte de alt, og sa ogs at det var stor sjans for nyresvikt. moren min og damen som hjalp, ble enige om at de skulle la henne ligge hos dem til neste morgen, for s se hva de skulle gjre. Jeg og mamma gikk triste hjem.

P skolen satt jeg bare ventet p telefonen. Jeg ville virkelig at de skulle fortelle at hun hadde det bra, men flte ikke at hun hadde blitt noe bedre, isfall, veldig lite. Mamma ringte. Hun var dd. Hun sovnet stille inn. Jeg begynte grte. Heldigvis var det ikke mange rundt meg.

Buffy, du var alltid stille, og ligte vre for deg selv. Meg og mamma savner deg, og det er trist at ingen andre ble kjent med deg. Du var en kjempenydelig katt. takk for 10r sammen... <3

2 kommentarer

Pixie J

22.jan.2011 kl.14:43

10 gode r me dere.

rip buffy

Mamma Hill 91 - stolt tobarnsmor

24.jan.2011 kl.21:36

SV: Det er det, men ja, HPER SELV JEG ALDRI FR UTLAGT TARM. huff, men skjer det s hper jeg at jeg fr en posetiv opplevelse! Men, man kan aldri vite maksimalt om det vis ikke faktisk opplevere det (kan fint unng den delen)

Skriv en ny kommentar

~~~~Kristin~~~~

~~~~Kristin~~~~

20, Stavanger

Kristin 19r. Elsker skrive om alt og ingenting... Har verdens beste mamma, og verdens beste hund. Elsker gode filmer og gode bker. Har depresjon, som det kan hende jeg skriver litt om(pluss tillegsproblemer som kommer med depresjonen)... er ikke gravid, har ikke masse penger bruke p nye klr... Rock & metal <3

Kategorier

Arkiv

hits