De små tingene

De små tingene gjør det lettere å leve. Jeg har vært sengeliggende(sofaliggende) snart en uke nå. Depresjonen prøver å ta tak i meg igjen. For 10minutter siden, reiste jeg meg og klarte å gå litt med flat fot. Deiligt var det. Har måtte gått på tåballene siden det skjedde, så dette var herlig!
Jeg sitter nå her, midt på natta og tenker. Tårene presser litt på, når jeg tenker på min søte katt som døde i dag. hvordan skal jeg trøste meg selv? Det er de standard tingene, som at hun har det bedre nå. Vel, hun har nok det. Vi har alle ting vi angrer på, når det gjelder venner, dyr, familie. Jeg vil ikke fokusere på dette. Jeg var og er glad i Phoebe, og selv om den siste kontakten jeg hadde med henne, gikk i fresing, vet jeg at hun var glad i meg, og jeg i henne. Det er alltid trist når noen forsvinner fra oss. Jeg ser på mine dyr som mine barn, venner.. Det er ikke bare et dyr. Jeg har grått i dag, og jeg kommer sikkert til å gjøre det i morgen også, men jeg har låv. Min flotte puse. Jeg fikk en ny kjærlighet for henne, når hun bodde hos kjæresten min en periode. Hun lekte, malte, og ble en helt ny katt. Denne kjærligheten forsvinner ikke fra meg så fort, selv om katten kunne irritere meg til tider.
Hun har det bra der hun er, og jeg gleder meg til å se henne igjen, om mange, mange, maaange år.
Hvil i fred Phoebe

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

~~~~Kristin~~~~

~~~~Kristin~~~~

21, Stavanger

Kristin, 21år. Elsker å skrive om alt og ingenting. Har verdens beste mamma og hund + en flott kjæreste :) Elsker gode filmer og gode bøker. Kommer til å skrive litt om depresjonen min, og veien ut av det (prøver å komme utav det iallfall).

Kategorier

Arkiv

hits